-
1 gro
I - a (-en)1) рост, прорастание2) диал. свежая трава3) бот. планктонII -dde, -ddпрорастать, расти, давать побеги, произрастатьgro fram — расти, вырастать
gro igjen:
а) вновь зарасти, порасти травойб) затягиваться, заживать (о ране)gro opp — см. gro fram
gro over — см. gro igjen а)
gro sammen — см. gro igjen б)
gro til — см. gro igjen а)
-
2 overrun
present participle - overrunning; verb1) (to fill, occupy or take possession of: The house was overrun with mice.) kry av, oversvømme2) (to continue longer than intended: The programme overran by five minutes.) overskrideIsubst. \/ˌəʊvəˈrʌn\/1) overskridelse2) ( typografi) omløping3) ( typografi) antall ekstra eksemplarerII1) bre seg ut over, spre seg i, invadere, oversvømme2) dekke, gro over3) overskride4) ( typografi) ombrekkeoverrun the constable (overført, hverdagslig) leve over evneoverrun the signals ( jernbane) kjøre gjennom signalene (dvs. ikke ta hensyn til dem) -
3 grob
rough; unceremonious; uncivil; uncouth; churlish; gross; crass; rude; blunt; harsh; crude; coarse* * *[groːp]1. adj comp ordm;er['grøːbɐ] superl ordm;ste(r, s) ['grøːpstə]2) (= ungefähr) roughin gróben Umrissen — roughly
den gröbsten Schmutz habe ich schon weggeputzt — I have already cleaned off the worst of the dirt
ein gróber Fehler — a bad mistake, a gross error
wir sind aus dem Gröbsten heraus — we're out of the woods (now), we can see the light at the end of the tunnel (now)
gróbe Fahrlässigkeit — gross negligence
auf einen gróben Klotz gehört ein gróber Keil (Prov) — one must answer rudeness with rudeness
See:→ Geschütz2. adv comp ordm; er,superl am ordm;sten1)(= nicht fein)
grób zerkleinen/hacken — to chop coarselygrób gemahlen — coarsely ground
grób mahlen — to grind coarsely
2)(= ungefähr)
grób geschätzt/gemessen/gerechnet — approximately, roughly, at a rough estimateetw grób umreißen/skizzieren — to give a rough idea of sth
etw grób wiedergeben — to give a superficial or an approximate account of sth
3)4) (= brutal) anfassen, behandeln roughly; massieren hard, roughly; (= unhöflich) rudely; (= barsch) curtlygrób mit jdm umspringen — to rough sb up
jdm grób kommen (inf) — to get coarse with sb
* * *1) coarsely3) bluntly4) (very obvious or very great: a crass mistake.) crass5) (stupid.) crass6) (insensitive.) crass7) (rough or primitive: a crude shelter.) crude8) (very bad: gross errors/indecency.) gross9) (vulgar: gross behaviour/language.) gross10) rudely11) (not polite; showing bad manners: rude behaviour.) rude12) (roughly made: a rustic fence.) rustic* * *< gröber, gröbste>[ˈgro:p]I. adj1. (nicht fein) coarse\grobe Hände coarse [or rough] hands▪ das G\grobe the dirty work2. (derb) coarse, uncouth\grobe Manieren coarse manners3. (ungefähr) rougheine \grobe Erklärung an approximate explanation\grobe Schätzung rough estimatein \groben Umrissen [o Zügen] roughly4. (unhöflich) rude▪ \grob werden to become rude [or abusive5. (unsanft, unsensibel) roughein \grober Mensch a rough person6. (schlimm) bad, seriouseine \grobe Lüge a terrible lie7.▶ aus dem Gröbsten heraus sein to be over the worst [of it] [or able to see the light at the end of the tunnelII. adv1. (nicht fein) coarsely\grob gemahlen coarsely ground pred, coarse-ground2. (in etwa) roughlyetw \grob erklären to give a rough explanation of sth [or explain sth roughly]etw \grob skizzieren [o umreißen] to make a rough outline of sth [or outline sth roughly]etw \grob wiedergeben to give a rough account of sth3. (unhöflich) rudelyjdn \grob zurechtweisen to rudely reprimand sb4. (unsanft, unsensibel) roughlyjdn \grob behandeln to treat sb roughly5. (schlimm)jdn \grob belügen to lie barefaced to sb* * *1.1) coarse < sand, gravel, paper, sieve, etc.>; thick < wire>; rough, dirty < work>2) (ungefähr) roughein grober Fehler/Irrtum — a bad mistake or gross error
aus dem Gröbsten heraus sein — (ugs.) be over the worst
4) (barsch) coarse; rudegrob werden — become abusive or rude
2.grob [zu jemandem] sein — be rough [with somebody]
1) coarselygrobgemahlen — coarsely ground; coarse-ground
2) (ungefähr) roughly3) (schwerwiegend) grossly4) (barsch) coarsely; rudely5) (nicht sanft) roughly* * *grob; gröber, am gröbstenA. adj1. Feile, Filter, Gesichtszüge, Stoff etc: coarse; (rau) auch rough; (unverarbeitet) raw, crude; (unfertig) unfinished2. Kies, Sand etc: coarse-grained;grob gemahlen Kaffee, Mehl: coarse-groundgrobe Entfernung approximate distance;in groben Zügen very roughlyer ist der Mann fürs Grobe umg he’s a man who doesn’t mind getting his hands dirty ( oder doing the dirty work)5. pej Person, Benehmen: coarse; (ungehobelt) uncouth; (roh) very rough, brutal; (unhöflich, beleidigend) rude; (geradeheraus) bluff, blunt; (ordinär) crude;grob werden be rude (gegen to), get offensive (toward[s]);auf einen groben Klotz gehört ein grober Keil fig sprichw rudeness is best answered with rudenessgrobe Fahrlässigkeit gross negligence;Schnitzer grave mistake, blunder;grobe Lüge downright ( oder flagrant) lie;grober Unfug public nuisance, breach of the peace;grober Verstoß (gegen) JUR grievous offence (US -se) (gegen), gross violation (of); → gröber, gröbst…B. adv coarsely etc; → A;grob gerechnet roughly, at a rough estimate;grob geschätzt at a rough guess;grob schätzen make a rough guess at;grob umreißen give a rough outline of;jemandem grob kommen be rude to sb, get offensive towards sb;grob fahrlässig JUR grossly negligent* * *1.2) (ungefähr) rough3) (schwerwiegend) gross; flagrant < lie>ein grober Fehler/Irrtum — a bad mistake or gross error
aus dem Gröbsten heraus sein — (ugs.) be over the worst
4) (barsch) coarse; rudegrob werden — become abusive or rude
5) (nicht sanft) rough2.grob [zu jemandem] sein — be rough [with somebody]
1) coarselygrobgemahlen — coarsely ground; coarse-ground
2) (ungefähr) roughly3) (schwerwiegend) grossly4) (barsch) coarsely; rudely5) (nicht sanft) roughly* * *adj.coarse adj.crass adj.crude adj.gruff adj.raw adj.rough adj.uncivil adj.uncouth adj.unsubtle adj. adv.bluntly adv.coarsely adv.crassly adv.gruffly adv.roughly adv.rudely adv.truculently adv.uncouthly adv. -
4 großräumig
Adj.2. Anbau, Planung etc.: extensive3. ortskundige Fahrer werden gebeten, den Stau großräumig zu umfahren etwa motorists (Am. auch drivers) are advised to keep well away from the congested area* * *groß|räu|mig [-rɔymɪç]1. adj1) (= mit großen Räumen) with large rooms2) (= mit viel Platz, geräumig) roomy, spacious3) (= über große Flächen) extensive4)2. advOrtskundige sollten den Bereich gróßräumig umfahren — local drivers should find an alternative route well away from the area
* * *groß·räu·migI. adj1. (mit viel Platz, geräumig) spacious, roomy\großräumige Büros spacious offices2. (große Flächen betreffend) extensiveII. advdie Polizei empfiehlt, das Gebiet \großräumig zu umfahren the police recommend making a wide detour around the area* * *1.Adjektiv extensive; over a wide or large area postpos., not pred.; (viel Platz bietend) spacious, roomy < office, house, etc.>2.adverbial over a wide or large area* * *großräumig adj2. Anbau, Planung etc: extensive3.ortskundige Fahrer werden gebeten, den Stau großräumig zu umfahren etwa motorists (US auch drivers) are advised to keep well away from the congested area* * *1.Adjektiv extensive; over a wide or large area postpos., not pred.; (viel Platz bietend) spacious, roomy <office, house, etc.>2.adverbial over a wide or large area -
5 set
set 1. present participle - setting; verb1) (to put or place: She set the tray down on the table.) sette, legge, plassere2) (to put plates, knives, forks etc on (a table) for a meal: Please would you set the table for me?) dekke på bordet3) (to settle or arrange (a date, limit, price etc): It's difficult to set a price on a book when you don't know its value.) (fast)sette, angi4) (to give a person (a task etc) to do: The witch set the prince three tasks; The teacher set a test for her pupils; He should set the others a good example.) gi, sette opp; vise5) (to cause to start doing something: His behaviour set people talking.) få til å6) ((of the sun etc) to disappear below the horizon: It gets cooler when the sun sets.) gå ned7) (to become firm or solid: Has the concrete set?) stivne, binde, størkne8) (to adjust (eg a clock or its alarm) so that it is ready to perform its function: He set the alarm for 7.00 a.m.) stille9) (to arrange (hair) in waves or curls.) legge (hår)10) (to fix in the surface of something, eg jewels in a ring.) innfatte11) (to put (broken bones) into the correct position for healing: They set his broken arm.) sette sammen/i ledd2. adjective1) (fixed or arranged previously: There is a set procedure for doing this.) fast, foreskrevet, obligatorisk2) ((often with on) ready, intending or determined (to do something): He is set on going.) klar, parat, fast besluttet3) (deliberate: He had the set intention of hurting her.) uttalt, bestemt4) (stiff; fixed: He had a set smile on his face.) stiv, sammenbitt5) (not changing or developing: set ideas.) meget bestemt, fastlåst6) ((with with) having something set in it: a gold ring set with diamonds.) besatt/pyntet med3. noun1) (a group of things used or belonging together: a set of carving tools; a complete set of (the novels of) Jane Austen.) sett, samling2) (an apparatus for receiving radio or television signals: a television/radio set.) -apparat3) (a group of people: the musical set.) krets, gjeng, klikk, -sett4) (the process of setting hair: a shampoo and set.) legg(ing)5) (scenery for a play or film: There was a very impressive set in the final act.) dekorasjon, kulisser6) (a group of six or more games in tennis: She won the first set and lost the next two.) sett•- setting- setback
- set phrase
- set-square
- setting-lotion
- set-to
- set-up
- all set
- set about
- set someone against someone
- set against someone
- set someone against
- set against
- set aside
- set back
- set down
- set in
- set off
- set something or someone on someone
- set on someone
- set something or someone on
- set on
- set out
- set to
- set up
- set up camp
- set up house
- set up shop
- set uponbande--------bestemt--------legge--------støIsubst. \/set\/1) sett, samling• where's my toilet set?• he has only one set of knife, fork and spoon2) ( om bokverk) samtlige bind, verk• the set was incomplete, as one volume was missing• the encyclopedia costs £850 the set3) ( om mennesker) (omgangs)krets, gruppe, klikk4) apparat, anlegg5) ( om tidevann eller strøm) (bevegelses)retning• do you know the set of the tide?6) ( overført) innstilling, tendens, vridning7) helling, måte8) plassering, stilling9) form10) ( om tekstil) passform, fall13) ( om jakthund) stand15) gatestein, brostein16) ( teater eller film) kulisse(r), dekorasjon17) ( teater eller film) scene, innspillingsområde19) (grevling)hi• I'd like a shampoo and set, pleasejeg vil gjerne ha vask og legg, takk21) ( matematikk) mengde, gruppe22) ( i visse danser) tur(er)25) vikking (av en sag)empty set ( matematikk eller EDB) tom mengdehave no set against anyone ikke ha noe imot noenthe literary set de litteræremake a dead set at gå løs på forsøke å legge an påa set of furniture et møblementset of wheels ( hverdagslig) bil, kjerreII1) sette (frem), stille, legge ut, sette ut• could you set the chairs?2) dekke3) ( om klokke) stille4) bestemme, fastsette5) fremlegge (for), gi6) få (i gang), sette (i gang)7) ( om himmellegeme eller overført) gå ned, synke8) stivne, sette seg, tykne9) ( overført) befeste seg, sette seg, stivne10) ( om ansiktsuttrykk eller øyne) stivne, bli stram12) (teater e.l.) legge til, foregå• did you set your hair on rollers?14) montere, sette opp17) besette, innfatte19) (medisin, om ben eller ledd) sette på plass, reponere, sette i ledd, gro, vokse sammen22) få til å stivne, gjøre stiv23) beregne, vurdere, estimere• the losses were set at £50 a day24) (om tidevann, strøm, vind) gå, løpe, strømme, komme27) ( om jakthund) få stand, ta standset about gå i gang med, begynne (på)(britisk, hverdagslig) gå løs på, fare løs på spre, sette i gang• did you set the rumour about?set about doing something begynne å gjøre noeset about it bære seg atset about something gripe noe an, gå i gang med noeset against veie (opp) mot, sette (opp) motsette opp mot, gjøre fiendtlig innstilt motset a good example være et godt eksempelset a hen plassere en høne på eggset apart sette til side, reservere, legge avset apart from skille fra, se forskjell påset a price on something prissette noeset aside legge til side, sette av, sparese bort ifra• setting aside his age, you're perfect for each otheravvise, forkaste( jus) omstøte, tilsidesette, oppheveset at angripeset at large frigi, sette på frifotset at work sette i arbeid sette i gangset back sette en stopper for, stoppe forsinke, sinkeskru tilbake, sette tilbake, stille tilbakelegge bakover( hverdagslig) koste• it set me back $50plassere vekk fraset before legge frem for, forelegge sette frem foran, sette frem tilset before oneself gjøre til sin oppgaveset down sette nedsette av, slippe avskrive ned, skrive opp, notere sette (opp), føre (opp)jeg kan gi deg det svart på hvitt anse, betrakte, ta( overført) sette på plassset down as anse som, betrakte somset down in writing skrive nedset down to tilskrive, skylde på, forklare medset eggs plassere egg under en høneset forth legge frem, fremstille, skildresende ut, offentliggjøre, kunngjøre gi seg i vei, legge ut, dra ut, reiseset forth for reise tilset forward ( om visere på klokke) stille frem, skru fremsette frem, flytte frem legge frem, anføre, foregifremme, hjelpe frem ( gammeldags) gi seg i vei, legge ut, dra ut, reiseset free sette fri, slippe ut frigjøreset in begynne (for alvor), falle på, sette inn( om tidevann) sette innset off gi seg i vei, gi seg ut, reisesette i vei, løpe avgårdeavfyre, få til å eksplodere, fremkallesette i gang, starte, utløse, lede inn pådette ledet ham inn på hans favorittemne fremheve, forhøye, prydeden hvite kjolen fremhevet brunfargen hennes oppveie, kompensere, utligneskille (ut), skille frareservere, sette avset off running begynne å løpeset on overfalle, kaste seg overegge, anspore, jagehun egget Jane til å knuse vinduet rykke frem, avanseresette tilset oneself against eller set one's face against bestemt sette seg imotset oneself forward fremheve seg selvset oneself to do something sette i gang med å gjøre noe bestemme seg for å gjøre noeset oneself up against sette seg opp motset one's hand to something skrive under på noesette i gang med noeset one's mind on sette seg i hodet, absolutt ville ha, være fast bestemt påset out gi seg i vei, dra ut, reisebegynne (sin virksomhet)legge frem, fremføre, skildrelegge frem, vise frem, stille utsette ut, plassere (ut), sette frem stake ut ( om tidevann) avtaset out for reise tilset out from dra (ut) fra, utgå fraset out to gå i gang med, sette seg foreset right avhjelpeset sail sette seilset somebody off få noen til åset somebody over others sette noen over andre, sette noen til å overvåke andreset somebody to sette noen til, sette noen påset something going sette i gang noeset something in order få orden i noe, fikse noeset something off against gå opp i opp med, balansere medset something to (music) sette musikk til noe, tonesette noeset the ball rolling ( overført) dra i gang noe, begynne med noe få samtalen i gangset the fox to keep the geese se ➢ fox, 1set to sette i gang for fullthugge innpå maten, kaste seg over matensette i gang med å slåssset together sette sammenset to work skride til verket, sette i gang sette i gang med å arbeideset up sette opp, reise, oppføre• could you set up the ladder?rigge opp, monteregjøre klar, klargjøre heiseopprette, etablere, anleggeinnføreutnevneførst må vi utnevne en komité fremkalle, forårsake, voldedet å være kald kan fremkalle en irritasjon utstøte, sette igjøre frisk, få på beina( typografi) sette(hjelpe til å) etablere seghan hjalp sin sønn å etablere seg som bokhandler bygge, sette opp(spesielt amer., hverdagslig) sette en felle forset up a defence ( overført) gå i forsvarsposisjon, forsvare segset up a record sette rekordset up for oneself starte sitt eget, begynne for seg selvset up house begynne egen husholdning, etablere segset upon overfalle, kaste seg over egge, hisse, jage rykke frem, avansereset up shop åpne forretningset up the standard of revolt ( overført) heise opprørsfanenset up to be eller set oneself up as gi seg ut forset up (in) type ( typografi) settethe stage is set for eller the scene is set for ( overført) alt er klart for, alt er lagt til rette for, det er duket forIIIadj. \/set\/1) fast(satt), bestemt• is this the set price?2) stiv(net), stereotyp, ubevegelig• did you notice his set look?3) bestemt, fast, ubevegelig4) beliggende, som ligger5) ( hverdagslig) klar, ferdigall set alt (er klappet og) klart• are we all set?at a set time på et bestemt tidspunktbe set in one's way være lite fleksibel, ha inngrodde vaner, ha faste vanerbe (dead) set (up)on something ( hverdagslig) være oppsatt på noe( hverdagslig) ha slått inn påget set! ( sport) (klar) ferdig!• on your marks! get ready! get set! go!in (good) set terms i klare ord, utvetydigset fair (britisk, om vær) pent (uten tegn til å slå om)a set speech en på forhånd utarbeidet tale en typisk tale -
6 grow
ɡrəupast tense - grew; verb1) ((of plants) to develop: Carrots grow well in this soil.) vokse, gro, utvikle seg, dyrke2) (to become bigger, longer etc: My hair has grown too long; Our friendship grew as time went on.) vokse, bli større/lengre3) (to cause or allow to grow: He has grown a beard.) la vokse, anlegge4) ((with into) to change into, in becoming mature: Your daughter has grown into a beautiful woman.) bli, utvikle seg til5) (to become: It's growing dark.) bli (gradvis)•- grower- grown
- growth
- grown-up
- grown-up
- grow on
- grow updyrke--------gro--------tilta--------vokse1) vokse, gro, spire, kunne dyrkes2) utvikle seg, bli større, øke, utvide seg• look how you've grown!hun har vokst seg til fysisk, men ikke mentalt3) ( gradvis) bli• grow oldbli gammel \/ eldes4) dyrke5) produsere6) få7) utvikle8) la vokse, anleggegrow apart vokse fra hverandregrow away from vokse fra, bli fremmed forgrow big and strong vokse seg stor og sterk• now, eat your porridge, and you'll grow big and strongspis grøten din, så du blir stor og sterkgrow down(wards) minkegrow due forfallebe growing begynne å bligrow into a habit bli en vanegrow into fashion bli moderne, bli ingrow into one eller grow together vokse sammenbe grown over with være bevokst med, være overgrodd medbe grown up være voksengrow old bli gammel, eldesgrow on somebody være noe man blir stadig mer glad i, være noe som stadig betyr mergrow out bli for liten, bli fylt opp ( om grønnsaker) gå i stokkgrow out of vokse fra( overført) vokse fra, legge seg av med( overført) vokse frem fra, utvikle seg på grunnlag avgrow pale bli blek, blekneså høy du har blitt \/ så lang du har blittgrow to komme til å, lære seg ågrow to a storm blåse opp til stormgrow up ( om mennesker) vokse opp, bli stor ( om planter) skyte frem ( overført) utvikle seg, vokse fram( som interjeksjon) nå får du se og bli voksen, skjerp deggrow (up)on holde på å ta helt overhånd, holde på å ta kontrollengrow worse forverres, bli dårligere, bli verre -
7 gros
gros, grosse [gʀo, gʀos]━━━━━━━━━1. adjective4. adverb5. compounds━━━━━━━━━1. <a. (dimension) big, large ; [personne, ventre, bébé] fat ; [lèvres, corde, pull, manteau] thick ; [chaussures, averse] heavyb. ( = important) [travail, problème, ennui, erreur] big ; [somme, entreprise] large ; [soulagement, progrès] great ; [dégâts] extensive ; [fièvre] high ; [rhume] badc. ( = houleux) [mer] roughd. ( = sonore) [soupir] deepf. ( = rude) [drap, laine, vêtement, plaisanterie, traits] coarse• nous dire ça, c'est un peu gros saying that to us was a bit thick (inf)2. <a. ( = personne) fat manb. ( = principal) le gros du travail est fait the bulk of the work is doned. ► en gros• dites-moi, en gros, ce qui s'est passé tell me roughly what happened3. <4. <b. ( = beaucoup) il risque gros he's risking a lot• je donnerais gros pour... I'd give a lot to...• il y a gros à parier que... it's a safe bet that...5. <► grosse caisse ( = instrument) bass drum► gros porteur ( = avion) jumbo jet* * *
1.
grosse gʀo, gʀos adjectif1) gén big, large2) ( épais) thick3) ( gras) fat4) ( important) big, large5) ( grave) [problème, erreur] serious, big; [déception, défaut] big, major6) ( fort) [rhume] bad; [sanglots] loud; [soupir, voix] deep; [pluie, chute de neige] heavy; [orage] big; [temps, mer] rough; [buveur, fumeur] heavygros malin! — (colloq) you silly fool! (colloq)
7) ( rude) [rire] coarse; [drap, laine] coarse
2.
nom masculin, féminin fat man/woman
3.
1) ( en grands caractères) [écrire] big2) ( beaucoup) [miser, perdre] lit a lot of money; fig a lotjouer gros — lit, fig to play for high stakes
il y a gros à parier que... — it's a good bet that...
4.
nom masculin invariable1) ( plupart)le gros de — the majority ou bulk of [spectateurs, passagers]; the main body of [manifestants, expédition]; the bulk of [travail]; most of [hiver, saison]; most of [déficit]
2) Commerce wholesale tradede gros — [magasin, prix] wholesale
3)
5.
en gros locution adverbiale1) ( dans les grandes lignes) roughlyen gros je suis d'accord — basically, I agree
2) Commerce [acheter] wholesale3) ( en grands caractères) in big letters•Phrasal Verbs:- gros lot- gros mot- gros sel••en avoir gros sur le cœur or la patate — (colloq) to be very upset
* * *ɡʀo, ɡʀos gros, -se1. adj1) (fruit, maison, paquet) big, large, (câble, trait) thick, heavy2) (personne) fat3) (travaux, dégâts) extensive, (problème, quantité) great4)2. adv1) (= beaucoup)2)3. nm1) COMMERCE2)le gros de (= la majeure partie de) — most of, [travail] the bulk of
Le gros de l'hiver est derrière nous. — The worst of the winter is behind us now.
* * *A adj (before n)4 ( important) [entreprise, exploitation] big, large; [commerçant, producteur, industriel, actionnaire, client] big; [contrat, investissement, marché] big; [dégâts] considerable; [dépense, héritage, somme] big; [récolte, cueillette] big; un de nos plus gros clients/actionnaires one of our major customers/shareholders;6 ( fort) [mensonge, surprise] big; [rhume] bad; [sanglots] loud; [soupir, voix] deep; [câlin, larmes, appétit] big; [pluie, chute de neige] heavy; [orage] big; [temps, mer] rough; [buveur, fumeur] heavy; [mangeur] big; par gros temps in rough weather; avoir une grosse fièvre to have a very high temperature; avoir une grosse faim to be very hungry; d'une grosse voix in a very serious voice; pendant les grosses chaleurs when the weather is at its hottest; gros malin! you silly fool○!; un gros fainéant/porc a real lazybones/dirty pig;B nm,f fat man/woman; un petit gros a small fat man; une bonne grosse a plump old dear; mon gros my old thing; les petits payent pour les gros fig the rich live off the backs of the poor.C adv1 ( en gros caractères) [écrire] big ou in big letters; essaie d'écrire moins/plus gros try to write smaller/bigger;2 ( beaucoup) [miser, risquer, gagner, perdre] lit a lot of money; fig a lot; jouer gros lit, fig to play for high stakes; il y a gros à parier que… it's a good bet that…D nm1 ( plupart) le gros de the majority ou bulk of [spectateurs, lecteurs, passagers]; the main body of [manifestants, troupes, armée, expédition]; the bulk of [travail]; the main part of [effort, dépenses, revenus]; most of [été, hiver, saison]; most of [déficit]; le gros de la troupe a suivi the main body of the group followed;3 Pêche game fish; la pêche au gros game fishing.E en gros loc1 ( dans les grandes lignes) [expliquer, raconter] roughly; en gros, voilà ce qui s'est passé that's roughly what happened; il s'agit, en gros, de savoir si… what's roughly involved is finding out if…; en gros je suis d'accord avec toi basically, I agree with you;3 ( en gros caractères) [écrit, imprimé] in big letters.F grosse nf1 ( copie d'acte) engrossment;2 ( douze douzaines) gross.gros bétail Agric large livestock; gros bonnet○ big wig○ GB, big shot○; gros bras○ strong man; gros coup○ a big deal; réussir un gros coup to pull off a big deal; gros cube○ Aut, Transp big bike○ ou motorbike, big hog○ US; gros cul○ big truck; gros gibier Chasse big game; fig big time criminals (pl); gros lard○ fat slob○; gros linge heavy washing; gros lot Jeux first prize, jackpot; gagner or décrocher le gros lot lit, fig to hit the jackpot; gros morceau○ ( travail) big job; s'attaquer à un gros morceau to tackle a big job; gros mot swearword; dire des gros mots to use bad language, to swear; gros œuvre Constr shell (of a building); nous avons fini le gros œuvre we've finished the shell (of the building); gros plan Cin close-up; en gros plan in close-up; faire un gros plan sur to do a close-up of; gros plein de soupe○ fatso○; gros rouge○ red plonk○ GB, cheap red wine; gros sel Culin coarse salt; gros titre Presse headline; être en gros titres dans les journaux to hit the (newspaper) headlines; grosse caisse Mus bass drum; grosse légume○ = gros bonnet; grosse tête○ brain box○ GB, brain○.faire une grosse tête à qn◑ to give sb a thick ear○ GB, to beat sb upside the head○ US; avoir le cœur gros to have a heavy heart; en avoir gros sur le cœur or la patate○ to be very upset; gros comme le poing as big as my fist; gros comme une tête d'épingle no bigger than a pinhead; c'est un peu gros comme histoire! that's a bit of a tall story!; il dit des bêtises grosses comme lui he says ridiculous foolish things.( féminin grosse) [gro, gros] (devant nom masculin commençant par voyelle ou h muet [groz]) adjectifune grosse boîte de haricots a large ou big can of beansle paquet est/n'est pas (très) gros the parcel is/isn't (very) bigprends-le par le gros bout pick it up by the thick ou thicker endun gros pull a thick ou heavy jumperde grosses jambes fat ou stout legs3. [en intensif]un gros appétit/mangeur a big ou hearty appetite/eaterun gros bruit a loud ou big noiseun gros soupir a big ou heavy sigh4. [abondant] heavyson usine a de gros effectifs his factory employs large numbers of people ou has a large workforce5. [important] bigle gros avantage des supermarchés the big ou major advantage of supermarketsde gros dégâts extensive ou widespread damageune grosse entreprise a large ou big companyavoir de gros moyens to have a large income ou considerable resourcesde gros profits big ou fat profitsun gros rhume a bad ou heavy coldde gros ennuis serious trouble, lots of trouble6. [prospère] big7. [rude]une grosse voix a rough ou gruff voicel'astuce/la supercherie était un peu grosse the trick/the hoax was a bit obvious[exagéré]8. MÉTÉOROLOGIEpar gros temps/grosse mer in heavy weather/seas9. (soutenu) [rempli]————————, grosse [gro, gros] (devant nom masculin commençant par voyelle ou h muet [groz]) nom masculin, nom féminingros nom masculin1. [majorité]2. COMMERCEgros adverbecoûter/gagner gros to cost/to win a lot (of money)elle donnerait gros pour savoir she'd give her right arm ou a lot to find out————————de gros locution adjectivale[commerce, prix] wholesale————————en gros locution adjectivalebulk (modificateur)————————en gros locution adverbiale1. [approximativement] roughly2. [en lettres capitales]————————gros bonnet nom masculin————————grosse légume nom féminin[officier] brass (hat) -
8 wachsen
jemandem über den Kopf wachsen fig vokse én over hovedet;darüber ist Gras gewachsen fig der er groet græs over den affære; -
9 großväterlich
Adj.1. Erbe, Haus etc.: one’s grandfather’s2. fig. Güte etc.: grandfatherly* * *grandfatherly* * *groß|vä|ter|lichadj1) (= vom Großvater) of one's grandfatherdas gróßväterliche Erbe — one's inheritance from one's grandfather
2) (= in der Art eines Großvaters) grandfatherly* * *groß·vä·ter·lich2. (in der Art eines Großvaters) grandfatherly* * *großväterlich adj1. Erbe, Haus etc: one’s grandfather’s2. fig Güte etc: grandfatherly* * *adj.grandfatherly adj. -
10 EIGA
* * *I)(á, átta, áttr), v.1) to own, possess (Starkaðr átti hest góðan);2) to have (eiga börn, föður, móður, vin);eiga konu, to have her for wife;hann átti Gró, he was married to G.;hann gekk at eiga Þóru, he took Th. for his wife, he married Th.;enga vil ek þessa eiga, I will not marry any of these;eiga heima, to have a home, to live (þeir áttu heima austr í Mörk);eiga sér e-t = eiga e-t (Höskuldr átti sér dóttur, er Hallgerðr hét);eiga ván e-s, to have hope of a thing, to reckon upon;eiga hlut at or í e-u, to have a share in a thing, to be concerned in;eiga vald á e-u, to have within one’s power;3) to be under obligation, be obliged, have to do a thing;tólf menn, þeir er fylgð áttu með konungi, who were bound to attend the king’s person;á ek þar fyrir at sjá, I am bound (I have) to see to that;átti Hrútr för í Vestfjorðu, H. had to go to the V.;4) to have a right (claim) to, be entitled to (eiga högg ok höfn í skóginum);eiga mál í e-m, to have a charge against one;eiga rétt á sér, to have a (personal) claim to redress;5) to keep, hold;eiga fund, þing, samkvámu, stefnu, to hold a meeting;eiga kaupstefnu, to hod a market;eiga orrustu við e-n, to fight a battle with one;eiga högg við e-n, to exchange blows with one;eiga illt við e-n, to quarrel with;eiga tal (or mál) við e-n, to speak, converse with one;6) as an auxiliary with pp. = hafa (þat er við áttum mælt);eiga skilit, to have stipulated;7) to have to (skal Þ. eigi at því eiga at spotta);eiga hendr sínar it verja, to have to act in self-defence;eiga um vandræði at halda, to be in a strait;8) eiga e-m e-t, to owe to one (mun æ, hvat þú átt þeim er veitir);þat muntu ætla, at ek mun eiga hinn bleika uxann, that the fawn-coloured ox means me;10) with preps.:eiga e-t at e-m, to have something due from one, to expect from one (þat vil ek eiga at þér, at þú segir mér frá ferð þinni);to deserve from one (ok á ek annat at þér);þeir er mikit þóttust at sér eiga, had much in their power;eiga e-t eptir, to have to do yet, to have left undone (þat áttu eptir, er erfiðast er, en þat er at deyja);to leave behind one (andaðist ok átti eptir tvá sonu vaxna);eiga e-t saman, to own in common;eiga skap saman, to agree well, be of one mind;eigi veit ek, hvárt við eigum heill saman, whether we shall live happy together;eiga saman, to quarrel, = eiga deild saman;eiga um við e-n, to have to deal with (við brögðótta áttu nú um);þar sem við vini mína er um at eiga, where my friends are concerned;eiga e-t undir e-m, to have in another’s hands;Njáll átti mikit fé undir Starkaði ok í Sandgili, N. had much money out at interest with St. and at Sandgil, er sá eigi vel staddr, er líf sitt á undir þinum trúnaði, whose life depends on thy good faith;eiga mikit (lítit) undir sér, to have much (little) in one’s power;far þú við marga menn, svá at þú eigir allt undir þér, that the whole matter rests in thy own hands;hann sá, at hann átti ekki undir sér, that he had no influence;eiga við e-n, to have to do with, fight with (brátt fundu þeir, at þeir áttu þar ekki við sinn maka);ekki á ek þetta við þik, this is no business between thee and me;eiga gott (illt) við e-n, to be on good (bad) terms with one;eiga við konu, to have intercourse with, = eiga lag (samræði) við konu;recipr., eigast við, to deal with one another; fight, quarrel;eigast við deildir, to be engaged in strife;áttust þeir höggvaskipti við, they exchanged blows with one another.f.1) possession;kasta sinni eigu, leggja sína eigu, í e-t, to take possession of;2) property.* * *pret. átti; pret. subj. ætti, pres. eigi; pres. ind. á, 2nd pers. átt (irreg. eigr, Dipl. v. 24), pl. eigum, 3rd pers. pl. old form eigu, mod. eiga; imperat. eig and eigðu; sup. átt; with suffixed neg. pres. ind. 1st pers. á’k-at, 2nd pers. átt-attu; pret. subj. ættim-a: [Gr. ἔχω; Goth. aigan; A. S. âgan; Hel. êgan; O. H. G. eigan; Swed. äga; Dan. eje; Engl. to owe and own, of which the former etymologically answers to ‘eiga,’ the latter to ‘eigna’]:—to have, possess.A. ACT.I. denoting ownership, to possess:1. in a proper sense; allt þat góz sem þeir eiga eðr eigandi verða, D. N. i. 80; hann eigr hálfa jörðina, Dipl. v. 24; Björn hljóp þá á skútu er hann átti, Eb. 6; Starkaðr átti hest góðan, Nj. 89; þau áttu gnótt í búi, 257; hón á allan arf eptir mik, 3; átti hón auð fjár, Ld. 20; ef annarr maðr ferr með goðorð en sá er á, Grág. i. 159; annat vápnit, ok á þat Þorbjörn, en Þorgautr á þetta, Ísl. ii. 341; eignir þær er faðir hans hafði átt, Eb. 4; í ríki því er Dana konungar höfðu átt þar lengi, Fms. xi. 301, Rb. 494, Eb. 54, 118, 256, 328, Sturl. ii. 60, Eg. 118; e. saman, to own in common, Grág. i. 199; ef tveir menn eigo bú saman, ii. 44; e. skuld (at e-m), to be in debt, Engl. to owe; en ef hann átti engar skuldir, if he owed no debts, i. 128; þar til átti honum ( owed him) meistari Þorgeirr ok þá mörk, D. N. iv. 288 (Fr.); e. fé undir e-m, to be one’s creditor, Nj. 101; in mod. usage, e. fé hjá e-m, or ellipt., e. hjá e-m.2. in a special sense;α. eiga konu, to have her to wife; hann átti Gró, Eb. 16; hann átti Ynghvildi, 3; Þorgerðr er (acc.) átti Vigfúss, … Geirríðr er (acc.) átti Þórólfr, 18; hann gékk at eiga Þóru, he married Thora, id.; Þuríði hafði hann áðr átta, Thorida had been his first wife, 42; enga vil ek þessa e., I will not marry any of these, Nj. 22; Björn átti þá konu er Valgerðr hét, 213, 257; faðir Hróðnýjar er átti Þorsteinn, Landn. 90; Ásdísi átti síðar Skúli, S. was A.’s second husband, 88; Þorgerðr er átti Önundr sjóni, 89; Vigdís er átti Þorbjörn enn digri, 87; Árnþrúðr er átti Þórir hersir, 66; Húngerð er átti Svertingr, 6l, 86, and in numberless passages: old writers hardly ever say that the wife owns her husband—the passages in Edda 109 (vide elja) and Nj. 52 (til lítils kemr mér at eiga hinn vaskasta mann á Íslandi) are extraordinary—owing to the primitive notion of the husband’s ‘jus possessionis’ (cp. brúðkaup); but in mod. usage ‘eiga’ is used indiscriminately of both wife and husband; Icel. even say, in a recipr. sense, eigast, to own one another, to be married: þau áttust, they married; hann vildi ekki at þau ættist, hann bannaði þeim að eigast, he forbade them to marry:—to the ancients such a phrase was almost unknown, and occurs for the first time in K. Á. 114.β. eiga börn, to have children, of both parents; áttu þau Jófriðr tíu börn, J. and her husband had ten bairns, Eg. 708; hann átti dóttur eina er Unnr hét, Nj. 1; þau Þorsteinn ok Unnr áttu son er Steinn hét, Eb. 10, Nj. 91, 257; áttu þau Þórhildr þrjá sonu, 30; e. móður, föður, to have a mother, father, Eb. 98; vænti ek ok, at þú eigir illan föður, id.γ. the phrase, e. heima, to have a home; þeir áttu heima austr í Mörk, Nj. 55; því at ek tek eigi heim í kveld, þar sem ek á heima út á Íslandi, 275; in mod. usage = to live, abide, in regard to place, cp. the questions put to a stranger, hvað heitir maðrinn? hvar áttu heima? used in a wider sense than búa.δ. eiga sér, to have, cp. ‘havde sig’ in Dan. ballads; Höskuldr átti sér dóttur er Hallgerðr hét, Nj. 3; ef hann á sér í vá veru, Hm. 25, (freq. in mod. use.)3. without strict notion of possession; e. vini, óvini, to have friends, enemies, Nj. 101; hverja liðveizlu skal ek þar e. er þú ert, what help can I reckon upon from thee? 100; e. ván e-s, to have hope of a thing, to reckon upon, 210; e. til, to have left; ekki eigu it annat til ( there is nothing left for you) nema at biðja postulann. Jóh. 623. 22: in mod. usage e. til means to own, to have left; hann á ekkert til, he is void of means, needy; eiga góða kosti fjár, to be in good circumstances, Ísl. ii. 322; e. vald á e-u, to have within one’s power, Nj. 265; the phrase, e. hlut at e-u, or e. hlut í e-u, to have a share, be concerned with; eptir þat átti hann hlut at við mótstöðumenn Gunnars, 101, 120; þar er þú ættir hlut at, where thou wast concerned, 119; mik uggir at hér muni eigi gæfu-menn hlut í e., 179: hence ellipt., e. í e-u, to be engaged in, chiefly of strife, adversity, or the like; thus, e. í stríði, fátaekt, baráttu, to live, be deep in struggle, want, battle, etc.II. denoting duty, right, due, obligation:1. to be bound, etc.; þeir menn er fylgð áttu með konungi, the men who owed following to (i. e. were bound to attend) the king’s person, Fms. vii. 240; á ek þar fyrir at sjá, I am bound to see to that, Eg. 318; Tylptar-kviðr átti um at skilja, Eb. 48; þeir spurðu hvárt Njáli þætti nokkut e. at lýsa vígsök Gunnars, Nj. 117; nú áttu, Sigvaldi, now is thy turn, now ought thou, Fms. xi. 109, Fs. 121; menn eigu ( men ought) at spyrja at þingfesti, Grág. i. 19; þá á þann kvið einskis meta, that verdict ought to be void, 59; ef sá maðr á ( owns) fé út hér er ómagann á ( who ought) fram at færa, 270; nú hafa þeir menn jammarga sem þeir eigu, as many as they ought to have, ii. 270; tíunda á maðr fé sitt, … þá á hann þat at tíunda, … þá á hann at gefa sálugjafir, i. 202:—‘eiga’ and ‘skal’ are often in the law used indiscriminately, but properly ‘ought’ states the moral, ‘shall’ the legal obligation,—elska skalt þú föður þinn og móður, þú skalt ekki stela, where ‘átt’ would be misplaced; sometimes it is merely permissive, gefa á maðr vingjafir at sér lifanda, ef hann vill, a man ‘may’ whilst in life bequeath to his friends, if he will, id.; maðr á at gefa barni sínu laungetnu tólf aura, ef hann vill, fyrir ráð skaparfa sinna, en eigi meira nema erfingjar lofi, a man ‘may’ bequeath to the amount of twelve ounces to his illegitimate child without leave of the lawful heir, etc., 203; ef þat á til at vilja, if that is to happen, Fas. i. 11.2. denoting claim, right, to own, be entitled to, chiefly in law phrases; e. dóm, sakir, to own the case, i. e. be the lawful prosecutor; ok á sá þeirra sakir, er …, Grág. i. 10; eðr eigu þeir eigi at lögum, or if they be not entitled to it, 94; e. mál á e-m, to have a charge against one, Nj. 105; e. rétt á e-u, to own a right; sá sem rétt á á henni, who has a right to her, K. Á. 16; þeir sögðu at þeim þótti slíkr maðr mikinn rétt á sér e., such a man had a strong personal claim to redress, Nj. 105; hence the phrase, eiga öngan rétt á sér, if one cannot claim redress for personal injury; þá eigu þeir eigi rétt á sér, then they have no claim to redress whatever, Grág. i. 261; e. sök, saka-staði á e-u, to have a charge against; þat er hann átti öngva sök á, Nj. 130; saka-staði þá er hann þótti á eiga, 166; kalla Vermund eigi ( not) eiga at selja sik, said V. had no right to sell them, Eb. 116: hence in mod. usage, eiga denotes what is fit and right, þú átt ekki að göra það, you ought not; eg ætti ekki, I ought not: in old writers eiga is seldom strictly used in this sense, but denotes the legal rather than the moral right.β. eiga fé at e-m (mod. e. hjá e-m), to be one’s creditor, Grág. i. 90, 405, Band. 1 C: metaph. to deserve from one, ok áttu annat at mér, Nj. 113; e. gjafir at e-m, 213; in a bad sense, kváðusk mikit e. at Þráni, they had much against Thrain, 138.γ. the law phrase, e. útkvæmt, fært, to have the right to return, of a temporary exile, Nj. 251: at hann skyli eigi e. fært út hingat, Grág. i. 119; ok á eigi þingreitt, is not allowed to go to the parliament, ii. 17; e. vígt, Grág., etc.III. denoting dealings or transactions between men (in a meeting, fight, trade, or the like), to keep, hold; þætti mér ráðliga at vér ættim einn fimtardóm, Nj. 150; e. orrustu við e-n, to fight a battle, Fms. i. 5, Eg. 7; e. högg við e-n, to exchange blows, 297; e. vápna-viðskipti, id., Fms. ii. 17; eiga handsöl at e-u, to shake hands, make a bargain, x. 248; e. ráð við e-n, to consult, hold a conference with, Nj. 127; e. tal við e-n, to speak, converse with one, 129; e. mál við e-n, id., Grág. i. 10; e. fund, to hold a meeting, Nj. 158; e. þing, samkvámu, stefnu, to hold a meeting, Eg. 271; þetta haust áttu menn rétt (a kind of meeting) fjölmenna, Eb. 106; e. kaupstefnu, to hold a market, exchange, 56; e. féránsdóm, Grág. i. 94; e. gott saman, to live well together, in peace and goodwill, Ld. 38; e. illt við e-n, to deal ill with, quarrel with, Nj. 98; e. búisifjar, q. v., of intercourse with neighbours, Njarð. 366; e. drykkju við e-n, to be one’s ‘cup-mate,’ Eg. 253; e. við e-n, to deal with one; ekki á ek þetta við þik, this is no business between thee and me, Nj. 93; gott vilda ek við alla menn e., I would live in goodwill with all, 47; e. við e-n, to fight one; eigum vér ekki við þá elligar (in a hostile sense), else let us not provoke them, 42; eðr hvárt vili it Helgi e. við Lýting einn eðr bræðr hans báða, 154; brátt fundu þeir, at þeir áttu þar eigi við sinn maka, Ld. 64; Glúmr kvað hann ekki þurfa at e. við sik, G. said he had no need to meddle with him, Glúm. 338; e. um að vera, to be concerned; ekki er við menn um at e., Nj. 97; þar sem við vini mína er um at e., where my friends are concerned, 52; við færi er þá um at e., ef Kári er einn, there are fewer to deal with, to fight, if K. be alone, 254; við brögðótta áttu nú um, Fms. v. 263; ætla ek at oss mun léttara falla at e. um við Svein einn, iv. 80; Sveinn svarar, at þeir áttu við ofrefli um at e., that they had to deal with odds, 165.β. almost as an auxiliary verb; e. skilt (skilit), to have stipulated; hafa gripina svá sem hann átti skill, Fms. vi. 160; þat átta ek skilit við þik, ii. 93; sem Hrani átti skilt, iv. 31; e. mælt, of oral agreement; sem vit áttum mælt með okkr, xi. 40; þá vil ek þat mælt e., 124: in mod. usage e. skilit means to deserve, eg á ekki þetta skilit af hér, etc.γ. sometimes used much like geta; við því átti Búi eigi gert, B. could not guard against that, Fms. i. 117, cp. xi. 109:—also, e. bágt, to be in a strait, poor, sickly; e. heimilt, to have at one’s disposal, Eb. 254.IV. to have to do; skal Þorleifr eigi ( not) e. at því at spotta, Eb. 224; e. hendr sínar at verja, to have to defend one’s own hands, to act in self-defence, Nj. 47; e. e-m varlaunað, to stand in debt to one, 181; e. um vandræði at halda, to be in a strait, Eb. 108; e. erindi, to have an errand to run, 250; en er þeir áttu um þetta at tala, when they had to talk, were talking, of this, Stj. 391; e. ríkis at gæta, to have the care of the kingdom, Nj. 126; en þó á ek hverki at telja við þik mægðir né frændsemi, i. e. I am no relation to thee, 213; ok ætti þeir við annan at deila fyrst, 111; e. mikið at vinna, to be much engaged, hard at work, 97; e. e-t eptir, to have left a thing undone, 56; e. för, ferð, to have a journey to take, 11, 12; hann átti þar fé at heimta, 261; e. eptir mikit at mæla, 88.2. metaph. in the phrases, e. mikit (lítið) ‘at’ ser, or ‘undir’ sér, to have much (or little) in one’s power; margir menn, þeir er mikit þóttusk at sér e., Sturl. i. 64; far þú við marga menn, svá at þú eigir allt undir þér, go with many men, so that thou hast the whole matter in thy hands, Ld. 250; en ávalt átta ek nokkuð undir mér, Vígl. 33; kann vera at hann eigi mikit undir sér, Fas. i. 37; eigum heldr undir oss ( better keep it in our own hands), en ganga í greipar þeim mæðginum, Fs. 37; sem þeir, er ekki eigu undir sér, who are helpless and weak, Þorst. St. 55; e. þykisk hann nokkut undir sér, i. e. he bears himself very proudly, Grett. 122; þetta ráð vil ek undir sonum mínum e., I will leave the matter in my sons’ hands, Valla L. 202; e. líf sitt undir e-m, to have one’s life in another’s hands, Grett. 154; mun ek nú senda eptir mönnum, ok e. eigi undir ójöfnuði hans, and trust him not, 110: hence in mod. usage, e. undir e-u, to risk; eg þori ekki að e. undir því, I dare not risk it: e. saman, to have or own in common; the saying, það á ekki saman nema nafnið, it has nothing but the name in common; rautt gull ok bleikt gull á ekki saman nema nafn eitt, Fms. v. 346: the proverb, þeygi á saman gamalt og ungt, Úlf. 3. 44; e. skap saman, to agree well; kemr þú þér því vel við Hallgerði, at it eigit meir skap saman, you are quite of one mind, Nj. 66; eigi veit ek hvárt við eigum heill saman, I know not whether we shall have luck, i. e. whether we shall live happy, together, 3.β. to deal with one another (sam-eign); er vér skulum svá miklu úgæfu saman e., that we are to have so much mischief between us, Nj. 201; e. e-t yfir höfði, to have a thing hanging over one’s head, Sks. 742.V. to agree with, to fit, to suit one:1. with acc., það á ekki við mig, it suits me not, it agrees not with me.2. with dat., medic. to agree, heal, the sickness in dat., thus the proverb, margt á við mörgu, cp. ‘similia similibus curantur,’ Vidal. ii. 109.3. absol. to apply to; at hann skyldi eigi trúa lágum manni rauðskeggjuðum, því at meistarinn átti þetta, the description suited to the master, Fms. xi. 433; þat muntu ætla, at ek muna e. hinn bleika uxann, that the dun ox means me, Vápn. 21.B. REFLEX., in a reciprocal sense, in the phrase, eigask við, to deal with one another, chiefly to fight; en er þeir höfðu langa hríð við átzk, when they had fought a long time, Eb. 238, 74; eigask við deildir, to be engaged in strife, 246; áttusk þeir höggva-viðskipti við, they came to a close fight, Fms. i. 38; áttusk þeir fá högg við, áðr …, they had a short fight before …, Eg. 297; fátt áttusk þeir við Þjóstólfr ok Þorvaldr, Thostolf and Thorwald had little to do with one another, kept aloof from each other, Nj. 18; var nú kyrt þann dag, svá at þeir áttusk ekki við, tbat day passed quietly, so that they came not to a quarrel, 222.β. to marry, vide above (A. I. 2). -
11 close
I 1. kləus adverb1) (near in time, place etc: He stood close to his mother; Follow close behind.) nær, på nært hold, rett/like (bak)2) (tightly; neatly: a close-fitting dress.) ettersittende, trangt, tett2. adjective1) (near in relationship: a close friend.) nær2) (having a narrow difference between winner and loser: a close contest; The result was close.) omtrent likt, svært jevn3) (thorough: a close examination of the facts; Keep a close watch on him.) nøyaktig, nøye, omhyggelig4) (tight: a close fit.) trang, ettersittende5) (without fresh air: a close atmosphere; The weather was close and thundery.) innestengt, kvalm; lummer6) (mean: He's very close (with his money).) smålig, gjerrig7) (secretive: They're keeping very close about the business.) hemmelighetsfull•- closely- closeness
- close call/shave
- close-set
- close-up
- close at hand
- close on
- close to II 1. kləuz verb1) (to make or become shut, often by bringing together two parts so as to cover an opening: The baby closed his eyes; Close the door; The shops close on Sundays.) stenge, lukke(s), lukke seg2) (to finish; to come or bring to an end: The meeting closed with everyone in agreement.) slutte, opphøre; avslutte3) (to complete or settle (a business deal).) avslutte, slå til2. noun(a stop, end or finish: the close of day; towards the close of the nineteenth century.) slutt- close uplukke--------nær--------slutte--------stengeIsubst. \/kləʊz\/1) slutt, avslutning2) ( musikk) kadens, slutningdraw\/bring something to a close avslutte\/ende noe, få en slutt på noedraw to a close gå mot sluttenda han følte at slutten nærmet seg \/ det nærmet seg sluttenIIsubst. \/kləʊz\/1) innhegning, inngjerding, lukket grunn, lukket plass, gård2) skolegård, lekeplass3) (kirke)gård4) passasje5) ( spesielt britisk) forklaring: boliggate hvor gjennomkjøring er forbudt eller umuligIIIverb \/kləʊz\/1) lukke, stenge(s), slå sammen, sperre av, bli lukket, lukke seg2) legge ned3) slutte, avslutte, sluttføre4) minske, redusere5) slutte, ende, avslutte(s), opphøre, ta slutt, bli tatt av plakaten6) ( sjøfart) holde kloss opp til, passere på nært hold, gå tett inntil7) slutte seg sammen, samle seg, nærme seg, møtes, forenes8) komme i kamp, komme i håndgemeng, gå løs på9) bli enig, komme overensclose about\/round lukke seg om, omringe fullstendig slutte opp omclose a ring round an army omringe en hærclose down lukke, stenge opphøre, innstille driften, legge ned\/nedlegge virksomheten ( om radio og TV) avslutte sendingenclose in (up)on omringe (etter hvert), kaste seg overclose off avsluttestenge ute, isolere, lukke igjen forclose on slutte seg om, lukke seg omclose one's eyes to ( overført) lukke øynene forclose out få\/gjøre (en) slutt på, avslutte(amer.) selge utclose the ranks\/files ( militærvesen) slutte rekkene ( overført) slutte opp omclose to the right ( militærvesen) høyre omclose up stenge igjen, fylle, tette igjen (amer., hverdagslig) slutte å prate, holde kjeft rykke sammen, slutte oppclose upon lukke helt, tette igjen ( om sår) gro, heles, lukke seg bli enig om gripe om, slutte seg omclose with komme i kamp med, komme i håndgemeng med komme overens med gå med på, akseptere, ta imot, godta, antaclose with the land ( sjøfart) gå tett inntil landIVadj. \/kləʊz\/1) nær2) intim, fortrolig, inderlig3) kort, glatt4) tett, tettvevd, trang5) inngående, omhyggelig, grundig, nøyaktig, nøye• on closer investigation, he turned out to be innocent6) stor, full7) som ligger nær opp til originalen, tro8) logisk, stringent, streng9) oppmerksom10) strengt bevoktet, godt bevart11) lukket (dvs. ikke åpent for alle), eksklusiv12) skjult, hemmelig, hemmelighetsfull, taus, umeddelsom13) lummert, kvalmt, innestengt, trykkende• close air\/weather14) påholdende, smålig, gjerrig, gnien15) ( om konkurranse e.l.) svært jevn16) ( språkvitenskap) lukket• a close vowel\/syllableat close quarters eller at close range på nært hold i håndgemeng, i nærkampbe at close quarters with komme tett innpå livet, være nær innpåcome to close quarters komme i slagsmål, komme i håndgemengin close proximity\/vicinity to i umiddelbar nærhet avin close quarters trangtkeep a close watch on somebody holde strengt oppsyn med noen, passe godt på noenkeep close about something eller keep something close holde tett med noe, holde noe hemmeligkeep\/lie close holde seg skjult, gjemme segrun somebody a close second være like i hælene på noenVadv. \/kləʊz\/1) tett, nær, straks, alldeles2) ( ofte close together) tett sammen3) ( sjøfart) dikt, tett (opptil), nær (ved)4) ( sjelden) inngående, grundigclose at hand like ved, like i nærheten, for hånden, som står for dørenclose by\/to tett inntil, rett ved siden av, like i nærhetenclose on nær, nesten, nærmereclose on somebody's heels like i hælene på noenclose upon rett etter, tett innpårun it close ha liten tid å gå pårun somebody close være rett bak noen, være like i hælene på noen være nesten like god som noen -
12 skin
skin 1. noun1) (the natural outer covering of an animal or person: She couldn't stand the feel of wool against her skin; A snake can shed its skin.) skinn, hud2) (a thin outer layer, as on a fruit: a banana-skin; onion-skins.) skinn, skall, skrell3) (a (thin) film or layer that forms on a liquid: Boiled milk often has a skin on it.) snerk, hinne2. verb(to remove the skin from: He skinned and cooked the rabbit.) flå; skrelle- skin flick
- skin-tight
- by the skin of one's teethhinne--------hud--------skinn--------snerkIsubst. \/skɪn\/1) hud, skinn2) skall, skinn, skrell• where did you put the banana skin?3) ( på væske) snerk4) lærsekk, skinnsekk5) ( sjøfart) forhudning, hud6) ( luftfart) hud, trekk7) ( britisk hverdagslig) skinhead, snauskalle8) ( hverdagslig) sigarettpapir9) ( bygg) kledning10) ( foranstilt) porno-, naken-11) (amer. slang) dollarseddel12) (amer. slang) dong, kondombe in someone's skin være i noens bukser, være i noens stedbe skin and bone være (bare) skinn og benby the skin of one's teeth eller with the skin of one's teeth med nød og neppe, med knapp margin, på hengende håretchange one's skin skifte hamfear for one's skin være redd for skinnet sitt, frykte for sitt livget somebody under one's skin ( hverdagslig) bli besatt av noenget under somebody's skin ( hverdagslig) gå noen på nervene komme innpå noen, komme under huden på noengive someone (some) skin (amer., hverdagslig) gi noen hånden, vise noen hånden (til en form for hilsen hvor hendene berøres)• hey man, give me some skin!hei kamerat, gi\/vis meg hånden!have a thick skin ( overført) være tykkhudet, være ufølsomhave a thin skin ( overført) være tynnhudet, være følsomjump out of one's skin ( overført) gå ut av sitt gode skinnkeep \/ sleep in a whole skin ( gammeldags) komme helskinnet fra noeouter skin overhudsave one's skin ( overført) redde skinnetskin and all med hud og hårskin and blister (britisk, rimslang = sister)søsterskin and bone skinn og bein, meget tynnskin flute ( slang) penisunder the skin ( overført) i bunn og grunn, når det kommer til stykketbe wet to one's skin være våt til skinnet, være gjennomvåtIIverb \/skɪn\/1) flå, dra av huden\/skinnet på2) skrelle, ta av skallet på3) skrape, skrubbe4) ( slang) jule opp, hudstryke5) (amer., overført) hudflette, kritisere, skjelle ut6) ( hverdagslig) flå, snyte7) ( fotball) drible (med letthet)8) ( slang) stikke (av)keep one's eyes skinned ( hverdagslig) holde øynene oppe, ha øynene med segskin a flint være gjerrigskin alive ( også overført) flå levendeskin one's teeth ( vestindisk) leskin over ( gammeldags) bli dekket med, leges, gro igjenthere is more than one way to skin a cat ( ordtak) det er flere veier til målet, ting kan gjøres på flere måter -
13 sow
I [səu] past tense - sowed; verb1) (to scatter over, or put in, the ground: I sowed lettuce in this part of the garden.) sá, gróðursetja2) (to plant seed over: This field has been sown with wheat.) sáII noun(a female pig.) -
14 གོམ་པ་བརྒྱབ་ནས་
[gom pa brgyab nas]'gro ba: pass over a thing, leap over a thing -
15 gross
ɡrəus
1. adjective1) (very bad: gross errors/indecency.) flagrante, grande, craso2) (vulgar: gross behaviour/language.) grosero3) (too fat: a large, gross woman.) muy gordo, obeso4) (total: The gross weight of a parcel is the total weight of the contents, the box, the wrapping etc.) bruto
2. noun(the total amount (of several things added together).) totalidad- grosslygross adj brutotr[grəʊs]2 (fat) muy gordo,-a, obeso,-a3 (coarse, crude, vulgar - person, behaviour, manners) grosero,-a, tosco,-a, basto,-a; (- language) soez; (disgusting) asqueroso,-a■ oh gross! ¡qué asco!4 SMALLFINANCE/SMALL (total) bruto,-a1 (144 units) gruesa, doce docenas nombre femenino plural1 (person) ganar en bruto, obtener unos ingresos brutos de; (film etc) recaudar, obtener unos ingresos de■ the film grossed over $200 million la película recaudó más de 200 millones de dólares\SMALLIDIOMATIC EXPRESSION/SMALLgross indecency ultraje nombre masculino contra la moral públicagross national product producto nacional brutogross negligence negligencia temerariagross ['gro:s] vt: tener entrada bruta de, recaudar en brutogross adj1) flagrant: flagrante, gravea gross error: un error flagrantea gross injustice: una injusticia grave2) fat: muy gordo, obeso3) : brutogross national product: producto nacional bruto4) coarse, vulgar: grosero, bastogross nadj.• basto, -a adj.• bruto, -a adj.• craso, -a adj.• doce docenas (Unidades) adj.• enorme adj.• grosero, -a adj.• grueso, -a adj.• total adj.n.(§ pl.: gross) = gruesa (doce docenas) s.f.
I grəʊs1) (extreme, flagrant) (before n) <disregard/injustice> flagrante; < exaggeration> burdogross ignorance — ignorancia f crasa or supina
gross negligence — ( Law) culpa f grave
gross indecency — ( Law) ultraje m contra la moral pública
2) ( total) <weight/profit/income> brutogross national product — ( Econ) producto m nacional bruto
3)a) ( fat) obeso, gordísimob) ( disgusting) < person> asqueroso; <language/joke> soez
II
transitive verb \<\<worker/earner\>\> tener* una entrada bruta dePhrasal Verbs:
III
2) (pl grosses) ( gross profit) (AmE) ingresos mpl brutos[ɡrǝʊs] (compar grosser) (superl grossest)1. ADJ1) (=unacceptable) [injustice, inequality, mismanagement] flagrante; [exaggeration, simplification] burdogross ignorance — ignorancia f supina, crasa ignorancia f
gross incompetence — incompetencia f absoluta
2) (=revolting) [person, remark, joke] ordinario, basto(how) gross! * — ¡qué asco! *
3) (=tasteless) ordinario, de muy mal gustoshe was wearing really gross earrings — llevaba unos pendientes de lo más ordinario or de un gusto pésimo
4) (=obese) gordísimo, cebón *after eating so much chocolate she felt really gross * — después de comer tanto chocolate se sentía como una bola or foca *
5) (=total) [income, profit, weight] brutotheir gross income is £205 a week — sus ingresos brutos son de 205 libras a la semana
2.ADV (=in total) [earn, pay, weigh] en brutoshe earns £30,000 gross per annum — gana 30.000 libras al año brutas or en bruto
it weighs 12kg gross — pesa 12 kilos brutos or en bruto
how much do you earn gross? — ¿cuánto ganas bruto or en bruto?
3.VT (Comm) (gen) obtener unos ingresos brutos de; (from savings, bonds) obtener unos beneficios brutos dethe company grossed $100,000 last year — el año pasado la compañía obtuvo unos beneficios brutos de 100.000 dólares
4. N1) (pl grosses) (=total income) ingresos mpl brutos2) (pl gross) (=twelve dozen) doce docenas fpl5.CPDgross domestic product N — (Econ) producto m interno bruto
gross indecency N — (Jur) ultraje m contra la moral pública
gross margin N — margen m bruto
gross misconduct N — falta f grave
gross national product NSING — (Econ) producto m nacional bruto
gross negligence N — (Jur) culpa f grave
gross output N — (Ind) producción f bruta
- gross up* * *
I [grəʊs]1) (extreme, flagrant) (before n) <disregard/injustice> flagrante; < exaggeration> burdogross ignorance — ignorancia f crasa or supina
gross negligence — ( Law) culpa f grave
gross indecency — ( Law) ultraje m contra la moral pública
2) ( total) <weight/profit/income> brutogross national product — ( Econ) producto m nacional bruto
3)a) ( fat) obeso, gordísimob) ( disgusting) < person> asqueroso; <language/joke> soez
II
transitive verb \<\<worker/earner\>\> tener* una entrada bruta dePhrasal Verbs:
III
2) (pl grosses) ( gross profit) (AmE) ingresos mpl brutos -
16 undergrowth
(low bushes or large plants growing among trees: She tripped over in the thick undergrowth.) maleza, monte bajoundergrowth n malezatr['ʌndəgrəʊɵ]1 maleza, monte nombre masculino bajoundergrowth ['ʌndər'gro:ɵ] n: maleza f, broza fn.• maleza s.f.mass noun maleza f, monte m bajo, sotobosque m['ʌndǝɡrǝʊθ]N maleza f, matorrales mpl* * *mass noun maleza f, monte m bajo, sotobosque m -
17 grown
1. 2. adjective* * *adjective (adult: a grown man; fully grown.) erwachsen* * *[grəʊn, AM groʊn]* * *[grəʊn] ptp of growadjerwachsen* * *grown [ɡrəʊn]B adj2. groß, erwachsen:a grown man ein Erwachsenerwith mit)* * *1. 2. adjective* * *(agriculture) adj.angebaut adj. adj.bereits gewachsen adj.erwachsen adj.gewachsen adj. -
18 grass
1) (the green plant which covers fields, garden lawns etc.) gress2) (any species of grass, including also corn and bamboo: He studies grasses.) (-)gress, korn, bambus3) ((slang) marijuana.) gress, marihuana•- grassy- grasshopper
- grassland Isubst. \/ɡrɑːs\/1) (en av flere plantearter i gressfamilien, Gramineae eller Poaceae) gress2) (en av flere plantearter i starrfamilien, Cyperaceae) starr3) (en av flere plantearter i sivfamilien, Juncaceae) siv4) (gress)plen, gressmatte5) eng, beite(mark)6) (britisk, slang) tyster, angiver7) ( slang) gress, marihuanacome to grass komme for en dag, vise seggo to grass komme ut på beite, gå på beite trekke seg tilbake, pensjonere seg ta ferie, ta seg fri forfalle, bli slitt, slites dø (amer.) gå hjem og voggthe grass is always greener on the other side of the fence ( overført) gresset er alltid grønnere på den andre siden av gjerdetlet the grass grow over something la noe bli glemtlet the grass grow under one's feet la gresset gro under føtteneput on to grass slippe ut på beiteput out to grass eller send out to grass eller turn out to grass slippe ut på beite ( hverdagslig) pensjonere (hesteveddeløp, hverdagslig) forklaring: la en veddeløpshest slutte å konkurrere pga. alderenIIverb \/ɡrɑːs\/1) la beite, la gresse, sette på beite2) fôre (buskap) med gress3) dekke med gresstorv, så gress på, la bli gressbevokst4) legge til bleking (på gress)5) (sport, fotball) felle en motspiller6) ( slang) tyste på, sladre på -
19 skyde
fire, put forth, put out, send, shift, shoot, sprout* * *vb (skød, skudt)( puffe) push,T shove;( om planter) put out, send out ( fx leaves),(= vokse) shoot, grow;( om muldvarp) throw up earth;( om og med skydevåben; i fodbold) shoot ( fx with a gun, with a bow and arrows);( stjæle) pinch; scrump ( fx apples);(typ) lead (out);[ skyd!] fire!( i fodbold) shoot![ desertøren blev skudt på stedet] the deserter was shot out of hand;[ skyde en god fart] make good headway;[ skyde ham]( om slange) cast off the slough, slough (the skin);[ hans øjne skød lyn] his eyes flashed;[ katten skyder ryg] the cat arches its back;[ skyde et skud] fire a shot;(se også nærved);[ med præp & adv:][ skyde `af]( fjerne ved skud) shoot off,( affyre) fire, let off,F discharge;( pil) shoot;[ skyde efter] shoot at;[ skyde forbi]( fejl) miss (the mark);(dvs krybe uden om) shirk one's responsibility;( opgive) abdicate one's responsibility;[ skyde fra hoften] shoot from the hip;[ skyde tanken fra sig] dismiss the idea;(se også I. slå);[ skyde noget frem] push something forward;[ skyde brystet frem] expand one's chest,( af stolthed) puff out one's chest;[ skyde frem]( rage frem) jut (out),F project,( gro frem) shoot;(se også skyde op);( undskylde sig med) plead;(mil.) find the range (by straddling the target);T she winked at med, she made eyes at me, she gave me the glad eye;( om forsvarsløs) gun down;( i luften) bring down ( fx a bird, an aeroplane),( om fly, pilot også) shoot down;[ skyde op]( vokse) shoot up,( vokse frem) sprout up,( brede sig hastigt) mushroom;[ skyde ammunitionen op] use up (el. expend) the ammunition;[ skyde en dør op] push open a door;(mar) coil a rope;(se også hjerte);[ skyde over], se I. mål;[ skyde `på]( skubbe) push;[` skyde på en] shoot at somebody;[ jeg skyder (dvs gætter) på at] my guess is that;(se også skyld);[ skyde sammen](dvs skillinge sammen til en gave) club together ( fx club together to buy a present);( bidrage) contribute;[` skyde til en], se ovf: skyde med;[ skyde døren ` til] push the door to;[ skyde til skive] shoot at a target;(se også I. mål);[ skyde ud]( skubbe ud) push out,( opsætte) put off,( affyre) fire,F discharge,( fare ud) shoot out, dart out. -
20 ཉི་མ་དཀྱིལ་འགྲོ་
[nyi ma dkyil 'gro]'phel 'grib mtshams: when the sun passes over the meridian not causing increase or decrease in the hours of the day
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Gro Harlem Brundtland — Infobox President | name=Gro Harlem Brundtland caption = Brundtland addressing the Congress of the Norwegian Labour Party, 2007. Photo: Harry Wad nationality=Norwegian order=Prime Minister of Norway term start=4 February 1981 term end=14 October… … Wikipedia
Gro Dahle — Infobox Writer name = Gro Dahle caption = Gro Dahle 2005 birthdate = May 15, 1962 birthplace = Oslo, Norway occupation = Poet, writer of children s books genre = Poetry, children s literature, short stories, plays etc.Gro Dahle (born May 15, 1962 … Wikipedia
Grown over — Grow Grow (gr[=o]), v. i. [imp. {Grew} (gr[udd]); p. p. {Grown (gr[=o]n); p. pr. & vb. n. {Growing}.] [AS. gr[=o]wan; akin to D. groeijen, Icel. gr[=o]a, Dan. groe, Sw. gro. Cf. {Green}, {Grass}.] 1. To increase in size by a natural and organic… … The Collaborative International Dictionary of English
overgrow — over·grow .ō vər grō vi, grew grü; grown grōn; grow·ing to grow or increase beyond the normal or natural size or numbers <when a scar overgrows into a keloid (Morris Fishbein)> … Medical dictionary
gros point — /ˈgroʊ pɔɪnt/ (say groh poynt) noun (plural gros points) a stitch in embroidery worked over a double thread canvas; tent stitch. {French gros point de Venise large point from Venice (a type of lace worked in bold relief, originally from Venice) …
Norway — /nawr way/, n. Norwegian, Norge. a kingdom in N Europe, in the W part of the Scandinavian Peninsula. 4,404,456; 124,555 sq. mi. (322,597 sq. km). Cap.: Oslo. * * * Norway Introduction Norway Background: Despite its neutrality, Norway was not able … Universalium
Ho Chi Minh Campaign — Infobox Military Conflict conflict=Ho Chi Minh Campaign caption= partof=the Vietnam War date=13 December 1974 30 April 1975 place=Republic of Vietnam result=Decisive North Vietnamese victory, capitulation of the Republic of Vietnam combatant1=… … Wikipedia
The Worm Ouroboros — This article is about the fantasy novel by Eric Rücker Eddison. For the serpentine symbol, see Ouroboros. The Worm Ouroboros … Wikipedia
Marysville, Ohio — This article is about the Union County city. For the Mercer County community also known as Marysville , see Cassella, Ohio. Marysville, Ohio City … Wikipedia
Norway women's national handball team — Norway Information Association … Wikipedia
Scotland — For other uses, see Scotland (disambiguation). Scotland (English/Scots) Alba (Scottish Gaelic) … Wikipedia